Back in Business - Søndag 27 September

Back in business
Omsider sitter vi på toget igjen fra Sevilla til Barcelona. Men dette er ikke vilket som helst tog. Jeg vil vel heller kalle det Business Club VIP. Hvordan vi kom hit er en lang men utrolig historie.
Bryllupet var i Peñaroya Pueblo Nuevo. En liten landsby 1 time utenfor Cordoba. Byen hadde sjarmerende små cafeer, to hotell med to stjerner og trangsynte spanioler som sperret opp øynene så fort Lino og jeg kom i bryllups antrekkene våre. Det virket som det var første gang de så en blond jente på 180 cm, og en neger kledd i dress. Fantastisk par
Bryllupet var veldig fint og veldig ”spansk”. Hender og føtter i alle retninger, prating under hele vielsen og ubeskrivelig varmt. Iogmed at bruden var blondie og giftet seg med bestekompisen til Lino som også er mørk, fikk vi ubeskrivelig mye oppmerksomhet. ”Når skal dere gifte dere?” ”har dere barn?” ”blir du mørkere når du soler deg på stranden?” ”Er alle jenter i norge like blonde og høye?” Vi kom til et visst punkt hvor jeg føllte at vi fikk mer oppmerksomhet enn selve brudeparet.
Middagsfesten var koselig selv om vi havnet på et merkelig bord. En tilbakestående dame som ikke hadde filter i kjeften, en dame som nettopp hadde tatt abort, en skinna spaniol som hadde dollartegn på ringen, og en mann som ikke sa noe. Det ble mye merkelige samtaler, men heldigvis tok maten opp meste av tiden vår. Nydelig mat, nydelig dekorert og MYE mat.
Det som overrasket meg var at ingen holdte taler. Brudeparet gikk rundt til hvert bord for å samle inn gaver, samtidig som de ga en gave tilbake. Jeg fikk et veldig fint speil og LIno fikk en pakke med sigarerer med navnet til Nelson og Anna gravert på. (brudeparet) Når jeg endelig begynte å kjenne rusen av den konstante serveringen av alkohol, hadde festen allerede gått mot sin ende. Klokken åtte var vi ute av lokalet og på vei tilbake til hotellet. Noe som egentlig var like greit i og med at vi skulle opp kl 06.00 på morgenen.
Reisen tilbake har vært lang og ikke minst interessant. En og en halv time busstur til Cordoba, en og en halv times togtur til Sevilla, 15 minutters busstur til flyplassen… også..
TROR DERE FAENMEG IKKE AT VI HADDE MISTET REFERANSE NUMMERET SÅ VI IKKE KOM MED FLYET??? Først mister vi ett fly, så kommer vi ikke med neste enda vi var der 3 timer før tiden. Åååhh.. Holdte på å klikke for meg. Men jeg beholdte roen og smilte falskt i håp om å rekke frem til Barcelona før flyet går til Sandefjord. Det gikk en time og da hadde LIno allerede vært på telefonen et par ganger.. og her sitter vi. Tre timer etterpå, Business Club VIP, drikker vin, øl, brus og whisky, skriver blogg, leser avisen, ser på den nydelig utsikten av vintre og ødeland. Om fem timer er jeg tilbake i virkeligheten.. Om man bare kunne hatt like mye uflaks hver gang. Lino har sagt fra første dag jeg møtte han ”if its not good, you make it good” og DET har vist seg å være sant

Skål folkens, its movietime..