The Bianconista in me wont let go that easy

Jøsse navn.. Fredag.. 9 oktober!!! Hva i alle dager skjedde?? Tiden fløy så utrolig fort og her står jeg i butikken å ser utover den uendelige fine horrisonten av sko. Støveletter som skinner der de står, alle festskoene som roper ut "Miiiia dont gooo". Siste jobbdag...

Jeg har sett på datoen flere ganger. I noen uker nå har jeg gått å grugledet meg til idag, blir det trist? blir det gøy?Hvordan blir det å gå ut av butikken siste gang som butikksjef? Jeg har en utrolig spennende jobb som venter på meg, så jeg er absolutt ikke bekymret! Jeg har ALT for mye sko hjemme, så jeg kommer nok ikke til å lide uten mine månedlige innkjøp av sko "jeg virkelig trenger". Men så tenker jeg på jentene jeg jobber med da.

Marit, maskinen i butikken som ALLTID står på & stiller opp. Som kommer med så rare kommentarer at jeg av og til ikke vet hva jeg skal gjøre, annent enn å le!! jeg har kunnet åpne meg for henne fra dag 1, og hun er absolutt en fantastisk kollega og venninne:)

Emilia. Den mystiske frøkna som faktiskt hører på alt tullpratet mitt:) Det lange sorte herlige Nemi håret hennes flagrer gjennom butikken og legger seg som et slør over skuldrene hennes. oh if i could have that long hair!.. En super jente som alltid stiller opp no matter what!!

Alexandra, åå snille morsomme og rare alexandra! Et herlig vesen med rare demonstrasjoner av dancemoves og diverse i butikken!En rå selger som er veldig opptatt av at menn MÅ ha skodeo (forsåvidt enig med henne der)Jeg tror vi alle ble glade i henne fra dag en, der hun lusket seg rundt i butikken i ekstase over å prøve alle de fine skoene!!

Tænnaz.. Our diva nummer 2. Alltid fresh, ALLTID blid, sier aldri nei til noe og er rett og slett little miss positive!! :) Jeg kommer til å savne sladderet og historiene dine:)

Taraaaaaaaaaaaaaaaaa WHERE HAVE U BEEN ALL MY LIFE?? Tara må man faktiskt bare elske.. The legally blonde brunette som er småforvirret om hun er norsk eller amerikansk tror jeg. haha.. Hva skjer med de engelske mailene tara? Alle butikker må ha en Tara, som alltid har sladder på lager, alltid en historie og ALLTId et svært smil i ansiktet!! Diva for life!! :) Hun er nok den eneste som virkelig har forstått min fetish for Hot basketball players;) haha

Og Idaaaaa.. du sluttet for tidlig!! har savnet å ha deg her!! lets start a business together;) hehe

Eva.. kos deg videre med gjengen!! They are priceless:) Call me incase of emergency!haha






Obs. fant ikke noe bilde av emilia jeg!!

Back in Business - Søndag 27 September

Back in business
Omsider sitter vi på toget igjen fra Sevilla til Barcelona. Men dette er ikke vilket som helst tog. Jeg vil vel heller kalle det Business Club VIP. Hvordan vi kom hit er en lang men utrolig historie.
Bryllupet var i Peñaroya Pueblo Nuevo. En liten landsby 1 time utenfor Cordoba. Byen hadde sjarmerende små cafeer, to hotell med to stjerner og trangsynte spanioler som sperret opp øynene så fort Lino og jeg kom i bryllups antrekkene våre. Det virket som det var første gang de så en blond jente på 180 cm, og en neger kledd i dress. Fantastisk par
Bryllupet var veldig fint og veldig ”spansk”. Hender og føtter i alle retninger, prating under hele vielsen og ubeskrivelig varmt. Iogmed at bruden var blondie og giftet seg med bestekompisen til Lino som også er mørk, fikk vi ubeskrivelig mye oppmerksomhet. ”Når skal dere gifte dere?” ”har dere barn?” ”blir du mørkere når du soler deg på stranden?” ”Er alle jenter i norge like blonde og høye?” Vi kom til et visst punkt hvor jeg føllte at vi fikk mer oppmerksomhet enn selve brudeparet.
Middagsfesten var koselig selv om vi havnet på et merkelig bord. En tilbakestående dame som ikke hadde filter i kjeften, en dame som nettopp hadde tatt abort, en skinna spaniol som hadde dollartegn på ringen, og en mann som ikke sa noe. Det ble mye merkelige samtaler, men heldigvis tok maten opp meste av tiden vår. Nydelig mat, nydelig dekorert og MYE mat.
Det som overrasket meg var at ingen holdte taler. Brudeparet gikk rundt til hvert bord for å samle inn gaver, samtidig som de ga en gave tilbake. Jeg fikk et veldig fint speil og LIno fikk en pakke med sigarerer med navnet til Nelson og Anna gravert på. (brudeparet) Når jeg endelig begynte å kjenne rusen av den konstante serveringen av alkohol, hadde festen allerede gått mot sin ende. Klokken åtte var vi ute av lokalet og på vei tilbake til hotellet. Noe som egentlig var like greit i og med at vi skulle opp kl 06.00 på morgenen.
Reisen tilbake har vært lang og ikke minst interessant. En og en halv time busstur til Cordoba, en og en halv times togtur til Sevilla, 15 minutters busstur til flyplassen… også..
TROR DERE FAENMEG IKKE AT VI HADDE MISTET REFERANSE NUMMERET SÅ VI IKKE KOM MED FLYET??? Først mister vi ett fly, så kommer vi ikke med neste enda vi var der 3 timer før tiden. Åååhh.. Holdte på å klikke for meg. Men jeg beholdte roen og smilte falskt i håp om å rekke frem til Barcelona før flyet går til Sandefjord. Det gikk en time og da hadde LIno allerede vært på telefonen et par ganger.. og her sitter vi. Tre timer etterpå, Business Club VIP, drikker vin, øl, brus og whisky, skriver blogg, leser avisen, ser på den nydelig utsikten av vintre og ødeland. Om fem timer er jeg tilbake i virkeligheten.. Om man bare kunne hatt like mye uflaks hver gang. Lino har sagt fra første dag jeg møtte han ”if its not good, you make it good” og DET har vist seg å være sant

Skål folkens, its movietime..

Sants Estacion Fredag 25 September

For en dag.. Det som skulle begynne som en fantastisk oppdagelses reise i Spanias innland, har endt opp med fullstendig kaos!
Klokken er 04.30, alarmen uler i ørene mine og jeg skjønner fint lite da jeg får beskjed om å stå opp. To timer til takeoff. Med bagen kastet over skuldrene løper jeg bortover gata i de nye herlige Bianco skoene mine. Lino roper og er utålmodig, mens jeg er egentlig bare fornøyd med å ha såpass fart allerede kl 05.30 på morgenen.
30 minutter til takeoff. FAEN!!!!!! MIERDA!!!! Vi er enda på toget.. Og viser det seg ikke når vi ENDELIG kommer oss till check in ( 1 minutt før de stenger ) at terminalen har nylig flyttet. 20 minutter til med buss!! KOMMER ALDRI TIL Å GÅ!!! Vi prøvde uansett , men sjansen var tapt. Stakkars Lino, bestekompisen skal gifte seg.. Med tusen tanker og frustrasjon i hodet måtte vi bare le!! Løsningen ble tilslutt å dra til Estacion Sants for å ta et tog.. 259 euro??? EN VEI??? DU KØDDER??? Så her sitter jeg enda.. etter 5 timers venting, ihåp om å få en billett til nattoget. Lønner seg å ha kontakter forstår jeg nå ser det ut som vi får billett med nattog til kun 100 €, rekker bryllupet og får sovet en hel natt. Cant complain can I? Annent enn det er det ikke mye å si.. strandliv, drinker, bading og masse kos. Herlig å være med Mr. Gomes igjen 

Take care party peeps! Looks like im bringing something home in my luggage anyway! 

Onsdag 23 September

I går var alt utmerket. Kort jobbdag, tredje gangs intervju og tilbud om jobb som jeg sa JA til:) Jeg vil ikke si hvor det er enda.. litt hemmeligheter må man jo ha! Dagen fortsatte med et herlig indisk måltid med Guro, Espen og Pelle, for så å dra hjem å pakke siste rest.

Nå sitter jeg på flyet på vei til Barcelona med hodet fullt av tanker. En liten time før boarding fikk jeg vite at mormor ligger på sykehus med lungebetennelse, og en av mine beste venninner ligger alvor syk på intensiven. De er begge langt unna og det er ikke noe annent jeg kan gjøre enn å sende mine varmeste tanker, og dra på besøk så fort som overhodet mulig. Det er merkelig hvor fort en setning kan endre en sinnstemning. Fra og være giret, sprudlende og glad, fant jeg meg selv som et spøkelse på tax free. Det kjentes veldig meningsløst ut å lukte på alle verdens herligste dufter akkurat da. Det tøffeste med å ha en syk venninne er nok den konstante frykten. Jeg er så utrolig redd for å miste henne. Det skal ikke skje, og det vil såklart ikke skje. Men når sykdommen tar over og dominerer mer enn å bli dominert blir man såklart redd. Det er mange ganger jeg har tatt meg selv å sitte helt stille i sofaen uten tv, uten musikk, kun bilder fra våre reiser på slideshow med tårer og smil.

Dette høres kanskje veldig dramatisk ut, men jeg syns det er viktig å dele med omverden hvordan det er å ha en bestevenninne som sliter med sykdommen ”Biopolar”. Hun er en så nydelig jente.. nesten for pen. Mannfolk har alltid sett på henne som et dukke, en eksotisk og mystisk jente. Hun kler seg sexy, har alltid vært veldig utseende orientert og elsker sminke og pushup.. Men selv med masken er hun fortsatt så utrolig vakker. En hver person som har pratet med henne merker med en gang at hun har ekstremt mye skjulte sider. Hun har aldri sett ut som en porselensdukke i mine øyne, for denne jenta bærer på så utrolig mye fantastiske kvaliteter og egenskaper. Smart, samfunnsorientert, er det noen som kan kartet ”up side down” er det henne, hun er en utrolig varm og givende person, lar seg fort fascinere og rive med, hun er en gledespreder og en venninne som ALDRI svikter..og i dag er hun blitt sviktet. Fra å være jenta som alle ville være rundt når det er fest og reising, middager eller jentekvelder, gikk hun tii jenta som ingen ringer lengre… For de tørr ikke.
Til de av dere som kjenner meg og leser dette vet hvem jeg prater om.. En tekstmelding eller en middagsinvitasjon gjør så utrolig mye mer enn dere tror. Hun føler seg verdsatt igjen og føler at verden ikke har glemt henne. Nå man er ekstremt depressiv og ikke har noe å se frem mot, er en oppmuntring fra en venn det viktigste som er. Et lite hei på facebook, vis at dere savner henne. Jeg kan ikke forstå alle de svake menneskene som snur ryggen til sin venn når de trenger det mest. Ja det er tøft. Det er utrolig tungt å vite at din beste venninne ikke føler at hun har noe å leve for, at hun sliter dag inn og dag ut med depresjon, at hun lever sitt liv gjennom deg Det er ikke moro i det hele tatt, men tenk på hvordan HUN har det. Jeg fatter ikke at enkelte kan være så egoistiske å synes synd på seg selv pga at de har en venn som krever ”det lille ekstra”. Jeg kan med handen på hjertet si at denne jenta er den som alltid stiller opp tross sykdom, hun er den jeg kan åpne med 110 % til, hun får meg til å føle meg vel for å være den jeg er, hun engasjerer seg og lytter, og ikke minst får meg til å le. Og dette er til og med på dager hvor hun har det beintøft. Så till de av dere som bor i samme by som henne, eller til de av dere som har en venn som har det tøft.. Ikke vent ett sekund til med å kontakte personen. En hilsen kan faktisk redde en dag, en uke eller et liv, sett situasjonen.
Og snuppa mi hvis du leser dette.. vit at jeg har aldri endret mitt syn på deg som venninne, person eller ”søster”. Du er og vil alltid være den mest fascinerende og herligste jenta jeg kjenner. Utrolig glad i deg

Da er jeg klar for å kutte kontakten med omverdenen for noen dager

yes.. da er jeg klar. bagen er pakket og passet er lagt frem. Typpisk meg å glemme det. 5 herlige dager med vin, strand, avslapping og kooos :) bryllup og fest og shopping!! Kommer ikke til å ha internett der, men den som venter på en god historie venter ikke forgjeves. Nå er det ferie og ingen kontakt med omverdenen:) ahh herlig herlig!! So long peeps and peepets

Jeg har noe som ikke du har..

Hvor mange kan du med handen på hjertet si at du har reddet?
Hvor mange blåmerker har du spart barn for?
Hvor mange har fått en fortjent straff pga dine ord?
Hvor mange søvnløse kvelder har du hatt pga uro for hva som skal skje med noen?

Jeg har kun 1 venninne som kan svare JA på alt dette.. En flott dame som jobber dag inn og dag ut med å redde barn fra grusomme og noen gang uutholdelige omgivelser. Når jeg prater med henne om jobbdagene hennes blir jeg utrolig imponert og stolt av å kjenne slike mennesker. Hver dag utgjør en stor forskjell for et barn.. Barnet kommer i trygge hender, slipper å bli slått, slipper å få høre av foreldre at de er udugelige. Venninnen min har jobbet i alt fra barnehage til asylmottak og jobber nå i barnevernstjenesten. Hun har sett alt fra latter og vitser til tårer og stillhet. Jeg kan aldri få sagt nok hvor viktig denne jobben er. Barneombud, barnevernstjenesten, barnehager, verger etc.. Hvorfor prioriterer ikke regjeringen rett? Hvorfor må barn vente i flere måneder på å bli reddet? jeg blir så provosert!!! Disse barna er neste generasjon som skal styre Norge.. Og der sitter mange av de livredde i et hjørne og ikke får hjelp. Jeg blir så provosert altså!! Hva må til for å ansette flere som kan ta tak i saker. Er det SÅ dyrt?? Hva er det som blir prioritert over dette?? Og Norge skal være verdens beste land å bo i.. Pøøh!!

Ingenting er umulig

For en herlig helg.. endelig en hel helg fri! Kos med venner & familie på brygga. Koselig catch-up med gamle venner under en herlig vinkveld!! Avslapping i senga.. Også kom Espen hjem igjen etter en måned borte. Han var med som Prod assistent på serien Ingen Grensen med Lars Monsen. Tror dette blir en veldig inspirerende, lærerik og koselig serie som har premiere i Januar. Det må vi alle følge med på. Deltagerne der har virkelig vist at ingenting er umulig. Det lar seg fakttisk gjøre å krysse fjell og mark uten føtter. Sånne historier gjør meg så utrolig inspirert. Det får meg til å føle at jeg klager egentlig ALT for mye på tull ting. Vi må sette pris på det vi har og det vi får til, og aldri være redd for å jobbe etter det umulige.. For folkens alt er mulig:) Jeg fikk til og med tlf samtale idag fra India fra fantstiske Sarah som jeg studerte med i Spania.. who would have thought. Utrolig godt å høre stemmen hennes igjen etter et HELT ÅR!!! India er neste nåla i kartet!!

Nå er det få dager til jeg skal ut på min Spaniareise med Lino.. Det blir utrolig hyggelig. Bryllup, nye opplevelser, fem stjerners hotell og masse kos:) Im so lucky!!

Imorgen er det ny uke. Ha en strålende start på den alle sammen, nå skal jeg krype under dyna for å starte mandagen med en frisk svømmetur. Night night